19.nov.2010
Jeg velger å ikke skrive denne setningen.
du finner meg der
ved et gangfelt
ytterst på fortauet
en buss passerer
luften i kast, sterke
noe større
helt nære
like foran ansiktet, kroppen
det skal så lite til
bare et skritt
Bruddstykke
Jeg er ekstremt forsiktig
Et enslig ord kan kaste meg
Utfor stupet forut
En enslig brist i det forlatte rom
Og varmen strømmer inn. Blodet
Fyller opp det tomme kammer
Og jeg presterer omsider å puste på egenhånd
Gi meg lovord, og jeg er din
La meg le, og jeg svinner ikke hen
Gi meg din tid,
Så skal jeg lære. Å tro deg
Et enslig ord kan kaste meg
Utfor stupet forut
En enslig brist i det forlatte rom
Og varmen strømmer inn. Blodet
Fyller opp det tomme kammer
Og jeg presterer omsider å puste på egenhånd
Gi meg lovord, og jeg er din
La meg le, og jeg svinner ikke hen
Gi meg din tid,
Så skal jeg lære. Å tro deg
Si meg
Er det meg du ser på?
Rett inn i øynene mine?
Eller ut i luften?
Det er litt ekkelt.
Når du ser slik inn
i øynene mine,
så intenst,
rødmer jeg.
Og ikke blunker du.
Hvorfor er du slik?
Så bestemt og fast i blikket?
Jeg skulle ønske
jeg var lik deg
Hr. steinkvinne.
Rett inn i øynene mine?
Eller ut i luften?
Det er litt ekkelt.
Når du ser slik inn
i øynene mine,
så intenst,
rødmer jeg.
Og ikke blunker du.
Hvorfor er du slik?
Så bestemt og fast i blikket?
Jeg skulle ønske
jeg var lik deg
Hr. steinkvinne.
Å elske vinden.
Vinden er min elskerinne.
Hun tar seg om meg som jeg tar meg om henne i hvert et pust.
Hver en bris er en omfavnelse.
Óg når hun spiller min sang på tretoppene:
Faller jeg
Hun tar seg om meg som jeg tar meg om henne i hvert et pust.
Hver en bris er en omfavnelse.
Óg når hun spiller min sang på tretoppene:
Faller jeg
Duste i hue
Duste i hue
Hue i støvet
Bøye seg i støvet
Støve i stua
Sture i støvet
Sture i mørket
Mørket i hue
Markert i hue
Duste i hue.
-Takk.
Alternativ
Det er deilig
å være alene
fordi kontrasten til alternativet
blir så mye større
for hver dag
og hvert år.
Det.
Det; er ingenting.
Det; er bare rammen rundt ingenting.
Det; finnes ikke.
Det; er bare rammen rundt ingenting.
Det; finnes ikke.
Men alle vet hva det er.
Hvor dørene åpnes
Jeg klatrer opp i trærne.
Opp til høyden.
Der kan jeg få et overblikk!
Jeg ser ned på bakken.
Som maur.
Der nede beveger menneskene seg!
Jeg forstår ikke mylderet.
Alt går fort
Der er som en flyktig vind!
Så slår det meg.
Jeg er redd.
Der nede er bakken!
Her oppe er jeg,
og vet at fallet fra redet er langt.
Opp til høyden.
Der kan jeg få et overblikk!
Jeg ser ned på bakken.
Som maur.
Der nede beveger menneskene seg!
Jeg forstår ikke mylderet.
Alt går fort
Der er som en flyktig vind!
Så slår det meg.
Jeg er redd.
Der nede er bakken!
Her oppe er jeg,
og vet at fallet fra redet er langt.
Jeg brukte en dag
Jeg føler meg kvalm,
men blir bedre.
Ut i de små timer
holder jeg meg våken.
Likt et barn
som vil være voksen.
Alt jeg vil er å leke
før resten av verden våkner.
Slik at jeg kan være
før alle problemene oppstår på ny.
En voksen ser mot himmelen,
og ser i himmelen
bare himmelen
Et barn ser mot himmelen
og ser mer enn himmelen.
Strekker seg mot stjernene,
og vil ha de, gripe de.
Et barn ser ønsker.
Ønsker om en annen tid,
et annet sted,
en annen verden.
Det ser de i himmelen.
